Tiden flyr i godt selskap, god stemning og gode omgivelser. Dette er et faktum! Jeg har hatt en utrolig fin tid ute i praksis. Overgangen fra å være avhengig av din veileder, til å bli mer og mer selvstendig. Den følelsen er helt fantastisk. Når man ser tilbake i tid, vil man se en stor personlig utvikling av kunnskap og ferdigheter. I tillegg får man en mestringsfølelse og blir mer og mer trygg i møtet med pasienter som har behov for hjelp til å mestre sin hverdag med sine helseutfordringer.
I løpet av de 9 ukene i praksis, har jeg blitt bedre kjent med to avdelinger.
- Den første uken gikk ut på å observere rutinene i avdelingen, samt bli kjent med ansatte og beboere. Også skulle jeg velge en primær pasient som jeg skulle være ansvarlig for. Denne pasienten skulle jeg bli ekstra godt kjent med, blant annet deres levevaner, livsstil og matpreferanser.
- De neste ukene fikk jeg muligheten til å være på forskjellige prosedyrer slike som stell, forflytning, STOMI-skift, sårstell, CRP og vitale målinger ved ankomst, administrering av legemidler i PEG og kateterisering. Jeg fikk også en følelse av å være en «ekte sykepleier» da jeg fikk lov til å dele ut medisiner, samt kontrollere antall tabletter i dosetten. Infusjon og blanding av antibiotika er en annen prosedyre som jeg har vært borti i, og som jeg syntes var veldig spennende å være med på.
- Nå er jeg i den siste uken av praksisperioden, og veilederen min syntes det var på tide for meg å utfordre meg selv og være så selvstendig som mulig. Det hørtes litt vanskelig ut i begynnelsen, men siden man er såpass godt kjent med alle, så har det godt bra så langt.
Til slutt vil jeg gjerne si det er nyttig å prøve å komme seg ut av komfortsonen. Det betyr at man bør prøve å kaste seg ut i nye ting og komme ut av den trygge boblen. Desto mer man er med på, desto mer lærer man. Derfor anbefaler jeg å spørre veilederen alt man lurer på, være nysgjerrig – med andre ord, sulten på ny kunnskap! Ønsker alle en god praksis når den tid kommer.
Læringsblogg 