Åndelig omsorg

Vi har plikt til å ta vare på de åndelige behovene hos pasienter. Det å dekke menneskets åndelige behov er et bredt tema, og dette kan for mange være temaer som er vanskelige å snakke om. I starten av praksis, var vi med i et foredrag som dreide seg om åndelig omsorg. Dette var veldig godt å bli med på, ettersom at dette er et begrep som man ofte kan misforstå litt. Når jeg hørte om åndelig omsorg, tenkte jeg med en gang på religion. Etterhvert forstår man at dette handler om så mye mer enn bare religion, fordi det handler om pasientens håp, meninger og verdier.

I ukene som gikk fikk vi utfordret oss på å spørre om vanskelige ting. Mange mennesker som er på sykehjem er i en spesielt sårbar situasjon, der mange ofte mister mye av sin egenverd og autonomi. Noe vi ble mer obs på var å stille spørsmål og ikke være redd for å ta de vanskelige samtalene. Når pasienter kommer i sin palliative fase, kommer man ofte i litt utfordrende situasjoner. Hva skal man si dersom en pasient sier at de vil dø? Hva skal man respondere med om døden, dersom de vil prate om det? En ting jeg har lært, er at det å lytte i slike situasjoner er viktig. Ingen vet hva som skjer etter døden og mange ganger kan det å lytte til pasientens tanker om for eksempel døden, være nok. Det at pasienten får luftet tankene sine, kan gjøre pasienten mye tryggere selvom man nødvendigvis ikke har noe godt svar på ting. Men det man kan gjøre er å vise at man lytter og ser de!

Vi har også lært at det kan bety mye for pasienter å spørre de om de har en religion eller tro. Dersom de har dette, har vi prøvd tilby dem å lese for eksempel noen salmer, som de kan takke nei eller ja til. Selv om man ikke er religiøs selv og synes det kan være vanskelig, betyr det likevel mye for pasientene at man tilbyr seg å gjøre det som de ser på som viktig. Å gjøre seg åpen for andre livssyn betyr mye.

Da vi stilte en pasient spørsmålet om «Hva er mening for deg?» svarte pasienten med «Å klare mest mulig selv». Dette viser også at det med å opprettholde pasientens egenverd ved at de bruker mesteparten av ressursene sine selv, er essensielt. Et tips: ikke vær redd for å spørre pasienten selv om du lurer på noe!

Publisert av idaaba

Hei! Jeg heter Ida og er 22 år gammel, og kommer fra Tønsberg. Jeg studerer første året mitt som sykepleierstudent på VID i Bergen. Å bli sykepleier var noe jeg tidlig bestemte meg for å bli, da yrket virker utrolig givende og spennende. For tiden jobber jeg som assistent både på sykehjem og på DPS. Praksis oppleves som spennende ettersom at man får utfordre seg litt og lærer masse på veien. Det å kunne være en liten del av å gi vanskeligstilte mennesker en litt bedre hverdag, gir meg mye! Ser frem til å oppdatere dere i praksisperioden og lese deres historier

2 kommentarer om “Åndelig omsorg

  1. Hei Ida! Takk for dette fine innlegget som setter fokus på et viktig område innen sykepleie, men som noen ganger blir neglisjert i alt det andre som skjer på sykehus. Vi gjerne tipse om artikkelen til Kari Strand, Liv Berit Carlsen og Bodil Tveit om sykepleierstudenters ‘spiritual talks’ med pasienter (se: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jocn.13497) . Kanskje den kan være av interesse for deg. Den viser nettopp at åndelig omsorg kan omfatte mye mer enn det som er knyttet til religiøsitet, akkurat som du sier i innlegget ditt.

    Liker

Legg igjen en kommentar